Nappetassens fotspor i det siste...

Så må jeg beklage at jeg har vært borte så lenge. Det virkelige liv har tatt stort sett all min tid, og den tid som har blitt stående i rest har jeg måttet bruke for å dekke primære behov. Søvn kan til tider virke oppskrytt, men når man er virkelig helt utslitt er det få ting som føles så bra som å krype mett og trett til sengs.

Eksamener er nå avlagt, og med suksess! (hurra!) Er forholdsvis fornøyd. :-) Så har man da også mer tid til å benytte på livets langt morsommere sider. For ikke å snakke om at det som ser ut til å være mitt livs største og tyngste eksamen er et tilbakelagt kapittel.

Vel, de neste måneder har jeg tenkt til å reise, lese (fordi jeg har lyst(!) og ikke fordi jeg absolutt må!), lære språk, møte venner, og sist, man absolutt ikke minst: hygge meg!

Håper å "treffe" mange av dere igjen,

for de som skulle ha savnet meg den tid jeg har vært borte, og derfor stukket innom igjen:

Nappetassen!

Jeg skal ikke bli sånn gidder-ikke....

Som barn leste min mor mye for meg. Blant mine favoritter var boken "Den grønne votten" av Alf Prøysen. Litt tror jeg det var fordi jeg likte godt at mamma sang "bustebartepinn"-sangen når hun tørket håret mitt etter at jeg hadde badet. Men hvilke andre grunner det kan være til at jeg likte akkurat denne er jeg faktisk ikke sikker på. Uansett: jeg vet vi leste denne mange ganger.

Da min mor kom til partiet i handlingen hvor de store kommer, de som "ikke-gidder" var jeg alltid helt forferdet.Husker jeg forsøkte å få min mor til å forklare dette merkelige fenomenet. "Jammen, hvorfor gidder de ikke?" "Gidder de ingenting?" "Jammen, hva gjør de da? Når de ikke gidder? Noe må de jo gjøre." Slik skulle ihvertfall ikke jeg bli sa jeg da med store ord. Likevel, mine dager var jo også talte. En dag skjedde det jo med meg også. Og desverre husket jeg ikke mine tanker om dette før nå, etter at tiden for lengst har gått fra det...

Et varsel om noe dårlig?

Drømte i natt at jeg var hos blodbanken for å donere blod. Og at jeg gikk rett i dørken da jeg reiste meg. Skal gi blod igjen neste uke, nesten så jeg gruer meg litt på grunn av den drømmen. Er drømmen et dårlig varsel?


Men, drøm eller ikke drøm, jeg skal da gjøre det. Oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Det er en veldig god gjerning! Særlig om man som meg har en "nyttig" blodtype...

Min lille hybel...

Her har jeg akkurat begynt å flytte inn. Etter å ha sett litt på mitt nye "værelse" tror jeg faktisk at jeg kan komme til å like dette... Var litt skeptisk til kommentarvarianten i starten, men tror jeg skal overleve det også.

Inviterer på virituell champagne og kanapeer når innflytningen er ferdig. Så lenge kan du jo legge igjen en kommentar om du vil.

Napptassen ;-)