Som barn leste min mor mye for meg. Blant mine favoritter var boken "Den grønne votten" av Alf Prøysen. Litt tror jeg det var fordi jeg likte godt at mamma sang "bustebartepinn"-sangen når hun tørket håret mitt etter at jeg hadde badet. Men hvilke andre grunner det kan være til at jeg likte akkurat denne er jeg faktisk ikke sikker på. Uansett: jeg vet vi leste denne mange ganger.Da min mor kom til partiet i handlingen hvor de store kommer, de som "ikke-gidder" var jeg alltid helt forferdet.Husker jeg forsøkte å få min mor til å forklare dette merkelige fenomenet. "Jammen, hvorfor gidder de ikke?" "Gidder de ingenting?" "Jammen, hva gjør de da? Når de ikke gidder? Noe må de jo gjøre." Slik skulle ihvertfall ikke jeg bli sa jeg da med store ord. Likevel, mine dager var jo også talte. En dag skjedde det jo med meg også. Og desverre husket jeg ikke mine tanker om dette før nå, etter at tiden for lengst har gått fra det...
7 kommentarer:
Som de fleste av oss, nappetuss...
"Gidder ikke" kan være kjedsommelighetens uttrykk. Det kan være latskap. Men det kan også bety at en ikke bryr seg om uvesentligheter. Og da er det vel bra?
En av mine favoritter som liten var Per Pusling, jeg ønsket så hardt at jeg også hadde en hemmelig venn som bodde i et hull under sengen....
Og "gidder ikke", for min del går, uhum, går det så langt som til tanken om "what's in it for me", mon tro?
Mmmmmmmilla :-)
Tvilllingsjel, så sant så sant, prøver å trøste meg med an min bror snart (kanskje????) er ferdig med sin fase også...
Genese, i boken er det klart at man snakker om tenåringer, og deres forhold til den "voksne" verden...
Å, jeg elsket også den boken! Hm, kan ikke huske at jeg ønsket meg en venn under sengen.
Klemmmmmmm til alle tre!
Tiden går vel aldri fra deg... Den blir kanskje anderledes enn du tenkte og planla, men erdet ikke sånn at veien blir til mens man går (eller triller..). ;)
Jeg også likte Per Pusling, tenk så spennende å ha sånn liten kompis da...
Nå er det ikke lenger mamma og pappa som leser for meg, nå er det jeg som leser for mine barn...og det å kunne gi dem drømmene og ønskene for sitt videre liv, det er ganske spennende det også!
Klem Anja
Alf var en smart mann! Nesten alle av hans såkalte barneviser har et underliggende 'voksent' budskap :-)
Klem,
Nina
Er det ikke den historien hvor storebror har sin egen leilighet i tommelen?
Legg inn en kommentar